Men dette er en feilframstilling. Direktivet stiller faktisk strengere krav til naturhensyn og klimamål enn dagens norske politikk.
Det innebærer ikke en tvangsmessig utbygging av vindkraft, men snarere at saksbehandlingen må effektiviseres, samtidig som naturhensyn styrkes.
Det er verdt å minne om at klima- og naturkrisen krever handling. Å forsinke omstillingen til fornybar energi betyr mer fossil energi, høyere utslipp og større risiko for både miljø og økonomi på lang sikt.
Samtidig må vi selvsagt sikre at utbygginger skjer på en måte som respekterer lokaldemokratiet og ivaretar naturen.
Når det gjelder energimarkedet, er det lett å peke på strømkabler og skylde på EU for høye priser. Men realiteten er mer kompleks.
Strømprisen i Norge styres i stor grad av værforhold, kraftbalanse og våre egne politiske valg. Å være en del av et større energimarked gir oss også stabilitet og forsyningssikkerhet, noe vi har nytt godt av i perioder med lav vannkraftproduksjon.